– Vi ser mer skuling i nord fra både alliertes side og russisk side, og det må vi ta innover oss

I dag, torsdag, skal Stortinget ventelig stemme over regjeringens forslag til en økonomisk tiltakspakke som følge av Russlands krig mot Ukraina.  

Pakken inkluderer tre milliarder kroner til Forsvaret, som blant annet skal gå til umiddelbare grep for å øke dets nærvær i nordområdene.

I korte trekk vil regjeringen i år øke sjø-, land- og etterretningsaktiviteten i nord – samt styrke evnen til mottak og understøttelse av allierte styrker, særlig i Nord-Norge. Disse tiltakene og rammen rundt dem beskrives også i regjeringens nye stortingsmelding om forsvarssektoren.

– En farligere nabo i øst gjør det nødvendig å følge enda tettere med på hva som foregår i våre nærområder. Vi ser også mer alliert interesse for og aktivitet i nordområdene, og det er viktig at Norge også deltar i denne aktiviteten, sier Bent-Joacim Bentzen (Sp), statssekretær i Forsvarsdepartementet, og fortsetter:

– I forlengelsen må Hæren og Heimevernet øve mer utover vinterens øvelse Cold Response. Sjøforsvaret må seile mer, og denne seilingsaktiviteten må trolig økes ytterligere i årene framover. Mest sannsynlig må også Luftforsvaret fly mer.

– Vi ser mer skuling i nord fra både alliertes side og russisk side, og det må vi ta innover oss. Samtidig ser vi ser ikke noe økt trussel mot Norge spesifikt, legger Bentzen til.

Allierte styrker strømmer på

I nord fortsetter alliert militær aktivitet med full styrke.

Cold Response 2022, den norskledede militærøvelsen med 30.000 soldater fra 27 land som pågikk fram til 1. april, ble raskt avløst av alliert vintertrening med amerikanske marinestyrker.

Det storskala amerikanske amfibiske angrepsskipet USS Kearsarge lå til kai ved Grøtsund havn utenfor Tromsø i midten av april, og er nå tilbake der. I mellomtiden ble havna for første gang gjestet av en britisk atomubåt.

I neste uke skal hærsoldater fra Alaska slippes over Indre Troms for en ny bilateral øvelse. Denne ble planlagt i høst av den norske hærsjefen og visekommanderende general for den amerikanske hæren i Europa og Afrika, da sistnevnte besøkte Bardufoss garnison.

Hæren vil også ta imot flere allierte styrker i nord de to neste månedene enn opprinnelig planlagt grunnet den russiske invasjonen av Ukraina. Dette meldte NRK Nordnytt i en reportasje fra den nye forsvarsministeren Bjørn Arild Gram (Sp) og hærsjefen sitt besøk ved Garnisonen i Porsanger i slutten av april.

– Vi skal ha god situasjonsforståelse, suverenitetshevdelse og være aktive i nordområdene, uttalte Gram til NRK.

Krevende balansering

Mer amerikansk og annen alliert virksomhet i Norge og nordområdene er en ønsket utvikling fra norske regjeringer.  

Samtidig kan denne utviklingen, som også drives av stormaktsrivalisering, være krevende å forene med norsk balansepolitikk overfor Russland. Denne handler blant annet om å opptre forutsigbart og defensivt i nord.  

Mer vekt på operasjonell overraskelse i den amerikanske forsvarsdoktrinen fra 2018 er også en kompliserende faktor for denne balansepolitikken, mener forskere som High North News tidligere har snakket med.

I mai 2020 utførte tre amerikanske og et britisk fartøy maritime sikkerhetsoperasjoner i Barentshavet. Norge deltok ikke i denne seilingen utenfor russiske ubåtbaser på Kolahalvøya ut fra sin lavspenningslinje, uttrykte daværende sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Jakobsen, til VG. Han antydet også at en slik seilas ikke var ønsket fra norsk side.

I forlengelsen ble det stilt spørsmål ved norsk selvråderett i nord.  

Koordineringsbehov

Da den nylig avgåtte forsvarsministeren Odd Roger Enoksen (Sp) besøkte USAs forsvarsminister Lloyd Austin i november, vektla han behovet for sterkere koordinering ved økt alliert aktivitet i norske nærområder med lavspenning for øye.

Statssekretæren i Forsvarsdepartementet uttrykker seg langs tilsvarende linjer – med både samtidens økte allierte aktivitet og regjeringens ønskede opptrapping av den norske som nytt bakteppe.  

– Norge er tjent med at amerikanerne ønsker å seile i internasjonale farvann i nordområdene, noe de er i sin fulle rett til å gjøre. Samtidig er vi også tjente med å være med på slike seilaser, noe vi har påpekt tydelig overfor våre allierte, sier Bentzen.

– I kjølvannet av krigen i Ukraina har realismens tid kommet. Vi er vitne til stormaktspolitikk, og dette endrer også en del ting for Norge. Vi må være der det skjer i våre nordområder fordi norsk deltakelse virker de-eskalerende, tilføyer han.  

Svakhet i alliert mottak

Regjeringen skyndet seg med å legge fram stortingsmeldingen om forsvarssektoren i forkant av påsken slik at den skal bli behandlet i Stortinget før sommeren, og kunne danne grunnlag for nye forsvarspolitiske beslutninger framover, forteller Bentzen.

Meldingens første del består av en beskrivelse av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og implikasjoner av denne for regjeringens prioriteringer, både på kort og lang sikt.  

– Stortingsmeldingen definerer også status i gjennomføringen av langtidsplanen og påpeker en del svakheter og sårbarheter, spesielt når det gjelder vår evne til alliert mottak. I 2012 ble flybasen i Bodø vedtatt nedlagt. I 2016 skjedde det samme med Andøya flystasjon. Med dette ble vår evne til alliert mottak svekket, og dette er en svakhet som vi må gjøre noe med.

Videreføring og økt vedlikehold av Andøya flystasjon er blant regjeringens strakstiltak for å styrke evnen til mottak av allierte styrker i nord.

– I en tidlig krisefase kan luftstyrker fra USA, Tyskland eller Storbritannia komme til Norge ganske mye raskere enn sjøstyrker. Derfor ser vi i første omgang på hvordan vi bedre kan tilrettelegge for alliert mottak ved flybaser. Med hensyn til dette ser vi først og fremst på Andøya.

Omprioriteringer gjenstår

Med hensyn til både videre konkretisering av hvordan det bedre skal tilrettelegges for alliert mottak og hva som bør gjøres i fortsettelsen for å styrke norsk forsvarsevne, sier statssekretæren følgende:

– Per nå har vi ikke landet på ambisjonsnivået og flere konkrete grep utover skisserte umiddelbare tiltak. Vi trenger mer tid til å utrede dette, samt å få en fagmilitær anbefaling fra forsvarssjefen rundt hva som er de beste løsningene.

Bentzen kan ikke si noe spesifikt om tidshorisonten for dette, men viser til regjeringens påskyndelse rundt å få stortingsmeldingen klar til behandling i vårsesjonen.

Basert på tidligere års prosedyre og tidsskjema, vil forsvarssjefen gi sitt fagmilitære råd i 2023, for at det så vedtas en ny langtidsplan for Forsvaret i 2024 – som da vil gjelde for perioden 2025-2029.

Regjeringen har heller ikke landet på hva den vil prioritere ned for å styrke Forsvaret, også i lys av etterslepet med realiseringen nåværende langtidsplan (2021-2024).

– Dette er en stortingsmelding som gir signaler om hva vi har behov for, og vi har påpekt hva vi mener bør prioriteres opp, som evnen til alliert mottak. Så vi har ikke gjort omprioriteringer ennå. Dette er noe man bør se på for eksempel fram mot statsbudsjettet eller andre proposisjoner til Stortinget.

I sin innstilling til regjeringens forslag om ekstra midler til blant annet Forsvarsdepartementet, påpeker Finanskomiteen «at det ikke fremmes forslag om inndekning for de økte utgiftene nå, og at dette vil inngå som del av den overordnede vurderingen av den økonomiske situasjonen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som fremlegges i mai.»

Skal oppbemanne i nord

Annen problematikk i arbeidet med å sette langtidsplanen ut i livet knytter seg til forsinkelser av nytt materiell (som ubåter), kostnadsoverskridelser, samt det å rekruttere og beholde personell med relevant kompetanse.

Nå som norsk militær aktivitet skal øke raskt, er bemanningsutfordringene særlig aktuelle. Framover skal også nye kapabiliteter, som maritime patruljefly, ubåter og stridsvogner, fases inn og driftes.

På personellsiden vil regjeringen ifølge Bentzen gjennomføre sitt punkt i Hurdalsplattformen om å opprette over 1000 nye årsverk i Forsvaret. Økningen skal hovedsakelig gjelde personell i operativ tjeneste.

– Vi ønsker å forsere og trappe opp personellsatsingen i dagens langtidsplan. I høst fikk vi lagt inn mer penger til eiendom, bygg og anlegg i statsbudsjettet for i år – og dette er midler til boligforhold og tilrettelegging for flere ansatte, hovedsakelig i Indre Troms i første omgang. Dette vil vi følge opp i fortsettelsen. Helt konkret vil dette si flere militært ansatte, også i nord, sier statssekretæren.

Vil òg bruke reservister mer aktivt

– Vi ser også på det å gjøre endringer i forsvarsloven for å bruke reservister mer aktivt. Vi jobber med dette nå for å kunne utnytte den totale styrkekapasiteten i større grad, og vil forhåpentligvis være klare til å legge dette fram for Stortinget i inneværende år, fortsetter han.

Noen helhetlig plan for rekruttering av forsvarspersonell til arbeid i nord, spesielt i fraflytningspregede Finnmark, er imidlertid ikke i emning hos Forsvarsdepartementet på nåværende tidspunkt.  

– Vi viderefører langtidsplanens ambisjoner om oppbygging i nord. Blant annet har Heimevernet en egen rekruttskole i Finnmark. Denne har etter min kjennskap lyktes i å rekruttere folk i nord til tjeneste i nord. Dette er et felt som vi må se helhetlig på ved neste fagmilitære råd eller når vi får de vurderingene vi trenger rundt tiltak.

– Dagens langtidsplan er dessuten ganske ambisiøs. Nå bygger vi opp et alliert treningssenter på Bardufoss til mellom 750 til 1200 allierte soldater. Sett sammen med vår planlagte økning av militære ansatte, er det snakk om store dimensjoner, legger Bentzen til. 

Vurderer praktisk iverksetting

Tilbake til det som fortløpende står på trappene: iverksettingen av grepene for å styrke forsvarsevnen i nordområdene, som mer seiling og mer øving av landstyrkene.

– For regjeringen er det viktig å påpeke at ekstrabevilgningen på tre milliarder kroner skal brukes i år. Vi har en tett dialog med Forsvaret om hvordan de har tenkt til å iverksette strakstiltakene, forteller Bentzen og fortsetter: 

– Forsvaret er også allerede i gang med å gjøre en del tiltak som de kan gjøre før budsjettvedtaket. Samtidig er vi avhengige av å få en endelig beslutning fra Stortinget før Forsvaret kan kjøre fullt på med realiseringen av disse. Så er det opp til forsvarssjefen og hans stab å anvende pengemidlene innenfor de skisserte fokusområdene. 

Talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Vegard Norstad Finberg, gir følgende statusrapport:

– Forsvaret vurderer nå hvilke tiltak som gir ønsket effekt av den satsingen som regjeringen og Stortinget nå har under behandling. Økt tilstedeværelse og aktivitet i tråd med det som signaliseres i stortingsproposisjonen, er en del av det som er til vurdering, sier Finberg.

Talsperson for Forsvaret, oberstløytnant Vegard Norstad Finberg. (Foto: Forsvaret)

– Ut over økt aktivitet skal satsingen også gi styrket beredskap. Balanse mellom aktivitet, materiellvedlikehold og personelltilgjengelighet blir derfor viktig. Denne balansen vil sjefene for forsvarsgrener ivareta når rammer og forutsetninger er vedtatt av Stortinget, og Forsvaret deretter har mottatt konkrete oppdrag fra Forsvarsdepartementet, legger han til.

På spørsmål om det ligger an til mer øving med svenske og finske landstyrker i lys av det nye hærsamarbeidet, svarer Finberg følgende:

– Samtrening med allierte, og sammen med svenske og finske avdelinger er allerede i dag en prioritert aktivitet for Hæren, og vil kunne styrkes med de økte bevilgingene.